Alle planlegger Palawan på samme måte. Du velger to eller tre navn – El Nido, Coron, kanskje San Vicente eller Port Barton – og går ut fra at siden de hører til samme øygruppe, blir det å reise mellom dem den enkle delen.
Det er den vanskeligste delen. Palawan er én lang, smal provins med én eneste hovedvei som ryggrad, en håndfull flyplasser og nesten ingen ruteflyvninger mellom sine egne byer. Avstander som ser ut som en time på kartet, blir halve dager i minibuss. Den ene berømte sjøoverfarten, El Nido til Coron, er en ferje over åpent hav som tar mesteparten av en dag dør til dør og ikke går i det hele tatt når været sier nei.
Et privat charterfly krymper alt dette til minutter. Ikke som en luksus klistret på reisen – men som den delen av planleggingen som gir deg reisen tilbake.
Ferieregnestykket ingen gjør
Start med tallene, for de er krasse. Dette er typiske reisetider dør til dør på bakken mot typiske flytider med småfly på strekningene vi flyr mest:
| Strekning | Vei / ferje | Charterfly |
|---|---|---|
| Puerto Princesa → El Nido | 5–6 timer med minibuss | ≈ 45 minutter |
| Puerto Princesa → San Vicente / Port Barton | 3–4 timer med minibuss | ≈ 30 minutter |
| El Nido → Coron (Busuanga) | 4–5 timer med ferje over åpent hav | ≈ 25 minutter |
| Puerto Princesa → Coron (Busuanga) | En hel dag med ferje – eller en omvei via Manila | Under 1 time |
Tidene på bakken er typiske og blir lengre i høysesongen og i dårlig vær; flytidene varierer med flytype og forhold.
Alle disse strekningene har en reell pris du kan booke. Se alle strekninger i Palawan med pris, og begynn med flyvningen fra Puerto Princesa til El Nido øverst i tabellen ovenfor.
Sett så tallene inn i en ekte reiserute. En sjudagers tur i Palawan som besøker Puerto Princesa, El Nido og Coron, bruker opptil to av dagene på transport hvis du reiser over land og sjø. To dager av en ferie på sju – nesten 30 % av den – brukt på å se den samme kystlinjen krype forbi minibussvinduet eller ferjerekka.
Strekningene som ellers rett og slett ikke finnes
Det egentlige problemet er ikke at reiser på bakken er trege. Det er at det for mange par av reisemål i Palawan ikke finnes noe direkte kommersielt alternativ i det hele tatt.
Vil du fly fra Puerto Princesa til Coron? Med ruteselskapene betyr det som regel å fly tilbake til Manila og ut igjen – å krysse landet to ganger for å reise 300 kilometer oppover din egen øy. Vil du til Taytay, Cuyo eller flystripene som betjener de roligere kystene nord i Palawan? Ingen flyselskaper flyr dit, punktum.
Med charterfly snus dette på hodet. Et småfly kan bruke hele nettverket av flyplasser i Palawan – Puerto Princesa, El Nido (Lio), Busuanga for Coron, San Vicente for Port Barton og Long Beach, Taytay, til og med øystriper som Cuyo. Reiseruten tegnes rundt stedene du faktisk vil se, ikke rundt de tre prikkene en ruteplan tilfeldigvis forbinder.
Ta San Vicente: rullebanen ligger minutter fra Long Beach, der tandemhopp over landets eneste dropzone ved en strand foregår i den rolige morgenluften du ellers fortsatt ville kjørt gjennom – en tur vi går gjennom i guiden om å fly inn for å hoppe i San Vicente.
Din tidsplan, ikke ferjens
Alle som har tatt overfarten El Nido–Coron, kjenner rutinen: møt tidlig på kaia, håp at kystvakten klarerer avgangen, og regn resten av dagen som tapt uansett. I regntiden kan innstillinger gjøre at du blir sittende fast en dag eller mer – noe som så sprer seg som dominobrikker gjennom alle hotellbookinger og øyhoppingsturer videre.
Et charterfly går når du bestemmer. Sen utsjekking fordi barna endelig sov lenge? Flytt flyvningen. Vil du lande i Coron innen kl. 9 så du rekker ettermiddagsvinduet på Kayangan Lake før folkemengdene? Book avgangen kl. 8. Flyet tilpasser seg ferien din i stedet for omvendt – og når været faktisk spiller inn, flytter du et hopp på 25 minutter, ikke prøver å redde en tapt dag på sjøen.
Økonomien er bedre enn du tror
Refleksen er at privatfly er for en annen inntektsklasse. Men charter prises per fly, ikke per sete – og hoppene i Palawan er korte. Del et småfly på en familie på fem eller en gjeng på seks venner, og regn så ut hva det «billige» alternativet egentlig koster: en privat minibusstransfer, en hel reisedag av alles tid, noen ganger en ekstra hotellnatt i hver ende, og på Coron-etappen ferjebilletter for hele følget. Forskjellen per person krymper raskt – og det du kjøper for mellomlegget, er hele dager av ferien din.
Og det finnes et innsidealternativ som gjør kostnaden enda lavere: empty legs (tomflyvninger). Når et fly gjennomfører et enveis charteroppdrag, må det ofte returnere eller reposisjonere uten passasjerer. Operatørene selger disse setene med betydelig rabatt – samme fly, samme besetning, en brøkdel av prisen, mot at du er fleksibel på tidspunktet. Er datoene dine i Palawan fleksible, kan en empty leg mellom Puerto Princesa, El Nido eller Coron være den aller beste flyvningen for pengene på Filippinene. Vi viser de aktuelle på siden vår for empty legs.
De små, menneskelige fordelene
- Ingen bagasjelotteri. Dykkerutstyr, dronekofferter, et surfebrett til Long Beach i San Vicente – det blir med deg i flyet, ikke på taket av en minibuss eller i lasten på en ferje.
- Ti minutter, ikke to timer. Små terminaler betyr at du møter opp kort før avgang, går ut til flyet og drar. Ingen køer, ingen boardinggrupper.
- Flyturen er en attraksjon i seg selv. Ruten oppover kysten av Palawan – over karsttårnene i Bacuit Bay, revene i Linapacan-stredet, lagunene ved Coron – er natur folk betaler for å se på sightseeingturer. Du får den som transfer.
- Skånsommere for blandede grupper. Besteforeldre, småbarn, alle som lett blir sjøsyke: en flytur på 30 minutter krever langt mindre av dem enn fem timer med svinger eller en gyngende sjøreise.
Når minibussen fortsatt vinner
Ærlighet gjør argumentet sterkere: er du alenereisende ryggsekkturist med en fleksibel måned og et stramt budsjett, er nettverket av minibusser og ferjer en del av eventyret, og da er det riktig valg. Charter lønner seg når tid er den knappeste ressursen din – en ferie på én eller to uker, en gruppe som deler kostnaden, en bryllupsreise der en tapt dag betyr noe, eller en reiserute som berører steder uten ruteforbindelse i det hele tatt. For de fleste som flyr 8000 kilometer for å se Palawan, er tid nettopp den knappe ressursen.
